Reproduksjon

Reproduksjon hos hund og katt

Rådgiving
Til deg som ønsker å ha kull på tispa eller katten din kan vi tilby rådgivning. For å få framgang i avlen bør man bare avle på den beste halvparten av populasjonen når det gjelder summen av egenskaper, dvs. gemytt, helse,bruksegenskaper og eksteriør. Hunden eller katten må være frisk, ikke for gammel, ha gjennomgått de av raseklubbene påkrevde helseundersøkelser, ha et rasetypisk eksteriør, og ikke være bærer av alvorlige sykdommer. Når hunden har gjennomgått de nødvendige helseundersøkelser og er erklært frisk og egnet for avl, kan man henvende seg til raseklubbens avlsråd, der man kan få forslag på en passende partner. Erfarne oppdrettere vil også kunne hjelpe.

Optimale paringstidspunkt
På tisper kan vi foreta skjedeutstryk, samt undersøke blodprøver for å bestemme det mest optimale paringstidspunktet.

Inseminering
Vi har utarbeidet en egen metode for inseminering hos hund, og som gir minst like gode resultat som naturlig paring.


Ultralyd
Etter 4 uker kan vi ved hjelp av ultralyd se om katten eller tispa er drektig. Vi har også mulighet for å ta blodprøver for å bestemme drektighet ved å måle et drektighetshormonet relaxin.

Når det nærmer seg fødsel kan også drektighet påvises ved røntgen. Røntgen kan også være indisert etter en fødsel for å være helt sikker på at det ikke er flere foster igjen. Den siste uken før fødsel anbefaler vi å ta et røntgenbilde for å telle antall foster. Røntgen kan også være indisert etter en fødsel for å være helt sikker på at det ikke er flere foster igjen. Fordelen ved å få bekreftet drektigheten så tidlig som mulig, er at fóring, mosjonering og andre forberedelser kan tilpasses.


Drektighet
Tisper er drektig i gjennomsnitt 63 dager, men drektigheten kan variere fra 57 - 69 dager. Fødsel før 58. dag er ofte kritisk. Går tispa for lenge kan morkakene begynne å løsne, valpene får for lite blod og dør. Vi anbefaler derfor ikke å vente lenger enn til 64 dager etter paring før keisersnitt vurderes. Etter 64 dager er risikoen for dødfødthetbetydelig økt.

Det samme gjelder for katter, men noen katteraser, for eksempel siamesere, har ofte en normaldrektighet på rundt 67 dager.

Dersom en normal fødsel stopper opp vil vi foreta nødvendig fødselshjelp som i enkelte tilfeller ender opp med keisersnitt. På katter og små hunder har vi mindre mulighet for å bistå med mekanisk fødselshjelp på grunn av de små plassforholdene, så der ender det fortere opp med keisersnitt. Keisersnitt er normalt uproblematisk, og allerede en time etter keisersnitt i full narkose er gjerne kattemor ivrig i gang med å stelle sine søte små. Slik er det som regel også for hunder.

Løpetid på hund
Tisper får vanligvis sin første løpetid mellom 6 og 12 måneder, men noen kan få det både tidligere og så sent som ved 18 - 20 måneders alder. Vanlig intervall mellom løpetidene er ca 6 måneder, men også her kan det være store variasjoner. Noen tisper kan ha 3-4 løpetider i året, mens andre kun har en gang pr. år. Som regel ser vi at vulva hovner opp og at tispa blir mer interessert i å snuse og markere territoriet sitt. Varigheten av løpetiden er ca 3 uker. Den første uken er det som regel rikelig bloddrypping. Dette stadiet kalles forbrunsten og varer i ca 7 - 20 dager. Etter hvert vil blødningene avta og sekretet blir lysere når selve brunsten inntrer. Det er først nå at tispa blir villig til å la seg pare. Vanligvis er dette fra dag 10 - 11 og et par dager fremover, men det kan være svært individuelt. Det er tisper som er blitt paret på den 21. dagen og fått valper. Noen tisper kan være parringsvillige langt inn i den 4. uken. Det er viktig både for deg som ønsker å ha valper på tispa di, men også for deg som ikke vil ha valper i det hele tatt å være klar over disse forholdene. Løpetidene kan komme litt uregelmessig både på unghunder og på gamle tisper. Som regel vil tispene ha løpetid hele livet. Dersom løpetiden varer ut over 4 uker, eller sekretet er illeluktende bør du oppsøke dyrlege for å forsikre deg om at alt er i orden og at tispa ikke har fått livmorbetennelse.

Løpetidskontroll
Dessverre finnes ikke noen effektiv måte for å unngå løpetid hos hund og katt som er trygt å bruke. For å unngå løpetid på katt kan man gi p-piller en gang i uken. Til tisper gir vi hormoninjeksjoner hver 5. måned. En stor ulempe med disse preparatene er at de ved langtids bruk øker faren for kreft vesentlig, spesielt jurkreft, men også kreft i livmor og eggstokker. Majoriteten av alle katter som har gått på p-piller, utvikler jurkreft. En trygg måte å unngå jurkreft og andre underlivsproblem er å kastrere hunnkatten din. Betegnelsen sterilisering brukes ofte feilaktig på hunnkatter og tisper. Kastrere betyr at vi fjerner kjønnskjertlene, det vil si testiklene på hanndyr og eggstokkene på hunndyr. Sterilisering betyr å fjerner en del av egglederne slik at de ikke kan bli drektige, men kjønnsdriften ville fortsatt være den samme.

Dersom kastrering av katt utføres ved ung alder, og før katten har fått p-piller, er sannsynligheten langt mindre for at katten skal utvikle jurkreft. Vi anbefaler også kastrering av hankatter som ikke skal brukes i avl. Da får du en katt som er mer hjemmekjær og mindre territorial. I tillegg unngås problemet med uønskede kattunger.

Drektighetsavbrudd
For drektighetsavbrudd bruker vi en hormonsprøyte, som skal gis i to injeksjoner med 24 timers mellomrom. Hunden kan bli litt øm på innstikksstedet, og ha noe utflod.